Den siste valsen

«Kreativ kraftbombe … Pedro Carmona-Alvarez’ nesten 1000-siders lange roman om tre ungdomskjæresters skjebne er som et eventyr fylt av action, poesi, musikk og nostalgi. … Skal du lese bare én bok i høst, må det bli Pedro Carmona-Alvarez’ Den siste valsen. … Det er et stort lerret han her har spent opp og han fyller det med et vell av stilarter, detaljer, sanseinntrykk, følelser, musikk og dop. … Bravo!»

Inger Bentzrud, Dagbladet

«Høstens første kolossale høydepunkt. … Bergensforfatter Pedro Carmona-Alvarez legger listen for bokhøsten med en roman på nesten tusen uforglemmelige sider. … Språket er frydefullt godt. Carmona-Alvarez maler frem gnistrende enkeltscener, ladede øyeblikk, nærhet og avstand. … Jeg ble utfordret, begeistret, rundjult, og kjedet meg ikke et øyeblikk. Om noe leste jeg for raskt, dvelte bare kort ved alt det fine og grusomme underveis, for boken har både driv og momentum – en høylitterær spenningsroman, intet mindre.»

Lone Bodot, Bergens Tidende

«I tillegg til disse hovedlinjene myldrer det av små historier, lange, nattlige samtaler om det som har vært og det som kanskje skal komme, usmakelige bipersoner, spøkelsesfortellinger, religiøse betraktninger, musikk, poetiske bilder, gjentakelser og omveier, og mye, mye mer som skaper en ordentlig rik leseopplevelse. Det er for eksempel lenge siden jeg har lest så levende og varme beskrivelser av hunder i skjønnlitteratur. … Carmona-Alvarez’ vilje til å hele tida drive teksten videre inn i nye rom, frem til uventede steder, og å ta alt – høyt og lavt – på like stort alvor, gjør at romantrilogien aldri står i fare for å stivne i formen eller bli uinteressant, men gjør at den snarere kan bli stående som et høydepunkt i et sterkt forfatterskap.»

Daniel Willumstad Gunstveit, Klassekampen

«Lykkes med monster­prosjekt … En mastodont på nærmere tusen sider. Heldigvis holder det helt inn. Nå er ikke sabla et ord jeg bruker i utrengsmål. Men begreper som veldig, svært eller kjempe dekker liksom ikke helt når jeg skal beskrive denne monster­mursteinen av en roman. … Carmona-Alvarez veksler stadig i stil, geografi og form. Akkurat i det du tenker at du har skjønt hvor forfatteren vil, så skifter blikket: fra håpefull selv­realisering i USA til nerve­pirrende smugling av kultur­skatter i Midt­østen – via destruktiv festing i Bergen. Under ligger spørsmålet: Hva er meningen med det hele? Og kan forbudte handlinger forsvares, når intensjonen er god? // Moral er et tema. Skyld. Frihet og for­pliktelse. Private minner og verdens hukommelse. Den siste valsen er rett og slett en eksistensiell gjerning. Inderligheten i Pedro Carmona-Alvarez' språk tåler dagens lys nettopp fordi han også beskriver så mye hverdagslig­het. For meg føles det ikke patos­fylt når han forsøker å vise frem livets om­veier og blind­veier. Jeg leser og nikker og tenker at ja, slik også kan livet være.»

Anne Cathrine Straume, NRK