En kvinne slutter aldri å kjempe

I 2023 ble Narges Mohammadi, mens hun satt innesperret i et av fangehullene til det iranske prestestyret, tildelt Nobels fredspris for sin utrettelige kamp for kvinnefrigjøring og menneskerettigheter.
I denne selvbiografien beskriver hun sin oppvekst, hvordan hun har blitt utsatt for langvarig trakassering av myndighetene, opplevelsen av å sitte mer enn et tiår innesperret bak murene, kampen mot det iranske regimets utbredte bruk av dødsstraff og dets bruk av isolasjon som en form for tortur.
Hun reflekterer også over hvor vondt det kan gjøre når rollene som aktivist og mor kolliderer, og hun må erkjenne hvordan kampen for rettferdighet har gjort det vanskelig å være den hun ønsker å være for sine barn.
Resultatet er en dypt gripende fortelling med rystende skildringer av vold og undertrykkelse. Hun arresteres foran sine egne, gråtende tvillinger, møter regimets håndlangere i mørke avhørsrom, opplever like absurde som tragiske øyeblikk i rettssystemet og ser medfangers skjebner på nært hold. Men dette er også en bok om det sterke samhold mellom kvinner i fangenskap, og om å aldri gi opp kampen for en bedre verden.
Det er en historie om ekstraordinært mot - og om å stå oppreist i møte med en brutalitet det er vanskelig å forestille seg. Den viser hvordan tyranni alltid er avhengig av frykt, og at motstand, selv om de personlige kostnadene er enorme, kan gjøre en forskjell.
Boken lanseres samtidig i en rekke land i september, og Aschehoug er Narges Mohammadis primærforlag.