Det første norske litterære juleheftet kom ut i 1817, men det var på 1880-tallet at de begynte å komme ut regelmessig. Dette var julehefter som ble solgt over hele landet. På 1890-tallet begynte det også å komme ut lokale julehefter, og det er disse juleheftene denne boka handler om – julehefter som ble skrevet for regioner, fylker, kommuner eller helt ned på bygdenivå.
Det har vært et detektivarbeid å spore opp flest mulig av disse juleheftene. Nasjonalbiblioteket har de fleste av dem, men slett ikke alle. Det er ikke alle utgivere som har overholdt pliktavleveringen verken i gamle dager eller i dag. Derfor er det ganske sikkert julehefter som ikke har kommet med i boka, selv om det er omtalt over 600 titler. Noen julehefter har bare kommet med en årgang, mens noen få nærmer seg hundre.
Disse lokale juleheftene er for det aller meste dugnadsarbeid. Store deler av opplagene har vært solgt på dørene, men også gjennom kiosker og lokale bokhandlene. Eksempler på utgivere er ungdomslag, mållag, avholdsforeninger, idrettslag, historielag, kristne foreninger, lærerskoler, presseforeninger og typografforeninger. Inntektene av heftene har ofte gått til veldedige formål, for eksempel til enker, bygging av feriehjem, drift av foreningen eller støtte til idretten.
Juleheftene inneholder mye interessant lokalhistorie, men også dikt, noveller og illustrasjoner av lokale skribenter og illustratører som har fått se seg selv på trykk. Har utgiverne en lokal kjendisforfatter eller kjendiskunstner blant seg, har gjerne også denne et bidrag i heftet – dersom han/hun ikke krever honorar. Også i våre dager kommer det nye lokale julehefter.
