Oksana

To mennesker møtes i Oslo, hun er fra Ukraina, han er fra Norge. Mellom dem vokser en kjærlighet som må romme alt, også Russlands invasjon. Diktene handler om hvordan erfaringer nedfeller seg i kroppen. De spør om hva det vil si å ta imot et annet menneske, og hvordan kjærligheten kan bære det den ikke kan reparere.

Skare er treffsikker i hverdagsdetaljer og rekvisitter - det som holdes fast og det som forvandles. Språket har letthet og frihet, det absurde blir konkret, en særegen musikalsk stemme som veksler mellom det kuriøse og det fysisk nære. Teksten er et langdikt med episk tråd - et forhold, en krig, Oslo og Ukraina - men tråden er ikke så stram at den begrenser den mangedimensjonale leseopplevelsen. Det eksistensielle perspektivet på krig får et eget nærvær i Skares poetiske språk.